Drømmen om sola

Jeg hører musikk blandet med latter som forplanter seg gjennom huset. Jeg kan lese slagord på veggene. "Free Palestine". Musikken og latteren blir mer og mer tydelig ettersom jeg beveger meg opp gjennom trappene. Her finnes det ingen hus uten trapper. Bare skumle hus med elektriske edderkoppnett mellom seg. Trange og mørke smug med søppel og søle.
Her finner jeg derimot smilene barn. Jeg finner barn som ber meg opp til dans og spør pent om jeg vil smake en tyggis. Barn som knapt har et hus å gå hjem til og ofta er rammet av mange sykdommer. Her i leiren finnes det barn som har drømmer om å våkne en morgen for å kunne se sola skinne gjennom vinduet i huset sitt.

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landet grenser til Syria i nord og øst og mot Israel i sør.

Kofferten er pakket, pakket på nytt og nå forhåpentligvis pakket ferdig for siste gang. Jeg vil tro jeg har med alt jeg trenger, og enda litt til. I morgen går første del av reisen til Oslo. Slapper av i min søsters leilighet noen timer før reisen fortsetter først til Paris og deretter Beirut. Der har jeg tenkt å være fire uker, med noen små utflukter til blant annet Damaskus i Syria. Jeg skal skrive oppgave sammen med seks andre flotte studenter. Vi skal besøke flere palestinske flyktningeleirer og forhåpentligvis få et godt innblikk i livet der. Kjenner nå at sommerfuglene har bosatt seg i magen min. Gleder meg!