Jeg hører musikk blandet med latter som forplanter seg gjennom huset. Jeg kan lese slagord på veggene. "Free Palestine". Musikken og latteren blir mer og mer tydelig ettersom jeg beveger meg opp gjennom trappene. Her finnes det ingen hus uten trapper. Bare skumle hus med elektriske edderkoppnett mellom seg. Trange og mørke smug med søppel og søle.
Her finner jeg derimot smilene barn. Jeg finner barn som ber meg opp til dans og spør pent om jeg vil smake en tyggis. Barn som knapt har et hus å gå hjem til og ofta er rammet av mange sykdommer. Her i leiren finnes det barn som har drømmer om å våkne en morgen for å kunne se sola skinne gjennom vinduet i huset sitt.
Fin beskrivelse! Vil gjerne høre mer om dette. Gleder meg til å se bilder.
ReplyDelete